DDoS (Distributed Denial of Service)

DDoS (Distributed Denial of Service)

Distributed Denial of Service (DDoS) er en type cyberangrep som har som mål å forstyrre normal drift av en målrettet server, tjeneste eller nettverk ved å overvelde det med en massiv mengde internett-trafikk. Målet er å gjøre det målrettede systemet tregt, uresponsivt eller fullstendig utilgjengelig for legitime brukere. DDoS-angrep utføres ved hjelp av et nettverk av kompromitterte enheter, vanligvis kjent som botnett, som kontrolleres av angriperne.

Hvordan DDoS fungerer

DDoS-angrep fungerer ved å oversvømme det målrettede systemet med en overveldende mengde trafikk fra flere kilder. Denne trafikkflommen forbruker systemets ressurser, som båndbredde, prosessorkraft eller minne, og tømmer dem, noe som hindrer systemet i å håndtere legitime brukerforespørsler. Angripere utnytter ulike teknikker for å iverksette DDoS-angrep, inkludert amplifikasjons- og refleksjonsangrep.

1. Botnett

I DDoS-angrep bruker angriperne et nettverk av kompromitterte enheter kalt botnett. Et botnett er en samling av datamaskiner, servere eller IoT-enheter som har blitt infisert med malware, noe som gjør det mulig for angriperne å kontrollere dem eksternt. Når en enhet er kompromittert, blir den en del av botnettet og brukes til å sende en massiv mengde trafikk til målet. Siden angrepstrafikken kommer fra flere kilder, blir det vanskelig å identifisere og blokkere den effektivt.

2. Amplifikasjon og refleksjonsangrep

Amplifikasjons- og refleksjonsangrep er teknikker som brukes for å forsterke volumet av DDoS-trafikk, noe som gjør angrepet enda mer kraftfullt. I et amplifikasjonsangrep sender angriperen en liten forespørsel til en sårbar server som svarer med et mye større svar. Ved å forfalske kilde-IP-adressen kan angriperen dirigere den forsterkede trafikken mot målet, og overvelde dets ressurser. Refleksjonsangrep, på den andre siden, utnytter legitime servere eller tjenester til å sende trafikk til målet. Angriperen forfalsker kilde-IP-adressen for å få det til å se ut som om trafikken kommer fra selve målet, noe som får den reflekterte trafikken til å oversvømme målets ressurser.

Forebyggingstips

Siden DDoS-angrep utgjør en alvorlig trussel mot tilgjengeligheten og stabiliteten til nettjenester, er det viktig å implementere riktige avbøtende strategier for å beskytte mot slike angrep. Her er noen forebyggingstips å vurdere:

1. DDoS-avbøtende løsninger: Implementer DDoS-avbøtende løsninger og tjenester som kan oppdage og dempe volumetriske og applikasjonslagsangrep. Disse løsningene bruker ulike teknikker, som trafikkfiltrering, hastighetsbegrensning og atferdsanalyse, for å identifisere og blokkere ondsinnet trafikk, og sikre normal drift av systemet.

2. Brannmurer, inntrengningsforebyggelsessystemer og innholdsfiltrering: Distribuer brannmurer, inntrengningsforebyggelsessystemer (IPS) og innholdsfiltreringsenheter for å filtrere ut ondsinnet trafikk. Disse sikkerhetstiltakene kan bidra til å identifisere og blokkere trafikkmønstre som er assosiert med DDoS-angrep, og forhindre dem i å nå målet. I tillegg kan innholdsfiltrering blokkere kjente angrepssignaturer eller mistenkelig nettverksatferd.

3. Nettverkstrafikkovervåking: Overvåk regelmessig nettverkstrafikk og se etter unormale mønstre som kan indikere et DDoS-angrep. Ved å analysere nettverkstrafikk i sanntid er det mulig å oppdage de tidlige tegnene på et angrep og iverksette passende tiltak for å dempe dets innvirkning. Nettverksovervåkingsverktøy kan gi innsikt i trafikkvolum, pakketyper og andre relevante målinger for å hjelpe med å oppdage DDoS-angrep.

Avslutningsvis er DDoS (Distributed Denial of Service) et cyberangrep som har som mål å forstyrre den normale driften av et målrettet system ved å overvelde det med en massiv mengde internett-trafikk. Angripere bruker botnett for å iverksette DDoS-angrep og utnytter teknikker som amplifikasjons- og refleksjonsangrep for å gjøre angrepene mer kraftfulle. Implementering av riktige DDoS-avbøtende løsninger, distribusjon av brannmurer og inntrengningsforebyggelsessystemer, samt overvåking av nettverkstrafikk, kan bidra til å beskytte mot DDoS-angrep og sikre tilgjengeligheten og stabiliteten til nettjenester.

Relaterte begreper

• Botnet: Et nettverk av enheter infisert med malware og kontrollert av en tredjepart for ondsinnede formål.
• Amplifikasjon og refleksjonsangrep: Teknikker brukt for å multiplisere volumet av DDoS-trafikk ved å utnytte sårbarheter i nettverksprotokoller.