Nettverksoppramsing er prosessen med aktivt å samle inn informasjon om et målnettverk, slik som dets enheter, systemer og tjenester. Denne teknikken brukes av både etiske hackere og ondsinnede aktører for å forstå strukturen og sårbarhetene til et nettverk.
Open-Source Intelligence (OSINT): Angripere bruker offentlig tilgjengelig informasjon for å lære om et nettverks IP-adresser, domenenavn og registrerte brukere. Dette kan inkludere informasjon fra nettsider, sosiale medieplattformer, nettbaserte databaser og andre offentlig tilgjengelige kilder. Ved å analysere og samle denne dataen, får angripere verdifull informasjon om målnettverket.
Skanning: Verktøy som Nmap brukes til å identifisere aktive verter, åpne porter og kjørende tjenester på et nettverk. Dette innebærer å sende prober eller pakker til nettverksenheter og analysere deres svar. Ondsinnede aktører bruker denne informasjonen til å identifisere potensielle mål for utnyttelse. Skanningsteknikker kan inkludere:
Portskanning: Dette involverer å skanne et spekter av porter på et målsystem for å identifisere hvilke porter som er åpne og hvilke tjenester som lytter på disse portene. Denne informasjonen hjelper angripere med å identifisere potensielle inngangspunkter og sårbarheter.
Tjenesteskaning: Etter å ha identifisert åpne porter, undersøker angripere de aktive tjenestene for å samle ytterligere informasjon. De kan forsøke å fastslå programvareversjoner og konfigurasjoner av disse tjenestene. Dette hjelper dem med å skreddersy angrepene sine til kjente sårbarheter knyttet til spesifikke programvareversjoner.
Operativsystem Fingerprinting: Ved å analysere nettverkssvar, forsøker angripere å fastslå operativsystemene som kjører på hver enhet. Denne kunnskapen hjelper til med å velge og tilpasse utnyttelser for spesifikke operativsystemer. Angripere kan bruke teknikker som TCP/IP stack-fingeravtrykk, banner grabbing, eller nettverkssniffing for å samle denne informasjonen.
Brukeroppramsing: Angripere forsøker å identifisere gyldige brukerkontoer og systemtilgangsnivåer. Dette gjøres ved å undersøke innloggingsmekanismer eller sikkerhetsprotokoller for å samle informasjon. Brukeroppramsing hjelper angripere med å identifisere potensielle mål for uautorisert tilgang til sensitiv data og ressurser. Angripere kan bruke teknikker som brute-force-angrep, brukernavngjetting eller konto låsemekanismer for å samle informasjon om brukerkontoer.
Trådløs Nettverksoppramsing: I tilfelle av trådløse nettverk, prøver angripere å oppdage SSID-er (Service Set Identifiers), MAC-adresser, og krypteringsmetoder. Denne informasjonen hjelper angripere med å identifisere potensielle sårbarheter i konfigurasjonen av trådløse nettverk. Angripere kan bruke verktøy som Aircrack-ng eller Kismet for å identifisere trådløse nettverk og samle informasjon om dem.
Brannmurer og Inntrengningsdeteksjonssystemer: Implementer robuste brannmurer og inntrengningsdeteksjonssystemer for å overvåke og kontrollere trafikk, og forhindre uautorisert tilgang. Brannmurer fungerer som en barriere mellom pålitelige interne nettverk og upålitelige eksterne nettverk. Inntrengningsdeteksjonssystemer (IDS) oppdager og varsler nettverksadministratorer om potensielle ondsinnede aktiviteter.
Sikker Nettverkskonfigurasjon: Gjennomgå jevnlig nettverkskonfigurasjoner, lukk unødvendige porter, og deaktiver ubrukte tjenester for å minimere angrepsoverflaten. Ved å holde kun nødvendige porter åpne og deaktivere ubrukte tjenester, reduseres de potensielle inngangspunktene for angripere.
Regelmessige Sårbarhetsvurderinger: Gjennomfør hyppige sårbarhetsvurderinger og penetrasjonstesting for å identifisere svakheter og rette dem opp før angripere utnytter dem. Regelmessige vurderinger hjelper med å identifisere sårbarheter i systemer og nettverk, slik at organisasjoner kan ta korrigerende tiltak for å redusere disse sårbarhetene.
Nettverksovervåking: Benytt kontinuerlig nettverksovervåking for å oppdage uvanlige aktiviteter eller forsøk på uautorisert tilgang. Overvåking av nettverkstrafikk muliggjør oppdagelse av mistenkelig atferd, som uvanlig datatransport eller tilgangsforsøk.
Sikkerhetsbevissthetstrening: Utdann ansatte om sosial ingeniørtaktikker og viktigheten av å beskytte sensitiv informasjon. Å trene ansatte i å gjenkjenne sosial ingeniørtaktikk, som phishing-e-poster eller mistenkelige telefonsamtaler, reduserer sjansene for vellykkede angrep.
Portskanning: Prosessen med systematisk å skanne et nettverk for å oppdage åpne porter og tjenester. Portskanning er ofte en del av nettverksoppramsing og hjelper med å identifisere potensielle inngangspunkter for angripere.
Sårbarhetsvurdering: En evaluering av et systems sikkerhetsstatus for å identifisere og redusere potensielle sårbarheter. Sårbarhetsvurderinger hjelper organisasjoner med å identifisere svakheter og prioritere sikkerhetstiltak basert på deres innvirkning.
Penetrasjonstesting: Etisk hackingteknikker brukt for å vurdere sikkerheten til et system eller nettverk ved å simulere virkelige angrep. Penetrasjonstesting identifiserer sårbarheter og evaluerer effektiviteten av eksisterende sikkerhetskontroller.