Threat hunting er den proaktive, kontinuerlige prosessen med å søke etter og identifisere potensielle sikkerhetstrusler eller avvik innenfor et nettverk eller system. Det innebærer å aktivt lete etter kompromitteringsindikatorer eller ondsinnede aktiviteter som har unngått tradisjonelle sikkerhetstiltak.
Threat hunting går utover tradisjonelle sikkerhetstiltak som er avhengige av passive forsvarsmekanismer. I stedet tar den i bruk en offensiv tilnærming ved aktivt å søke etter tegn på ondsinnet aktivitet i en organisasjons nettverk. Denne proaktive holdningen gjør det mulig for organisasjoner å oppdage og respondere på potensielle trusler som har omgått tradisjonelle sikkerhetskontroller, og dermed redusere risikoen for betydelige sikkerhetshendelser.
Threat hunters, også kjent som cyberforsvarere eller sikkerhetsanalytikere, spiller en kritisk rolle i å identifisere og nøytralisere trusler før de kan forårsake skade. De bruker en kombinasjon av menneskelig intelligens, sikkerhetsekspertise og avanserte verktøy for å aktivt søke etter kompromitteringsindikatorer eller ondsinnede aktiviteter i en organisasjons nettverk. Her er en oversikt over prosessen med threat hunting:
Planlegging og forberedelse: Threat hunting begynner med nøye planlegging, som inkluderer å definere jaktens omfang, etablere målene og bestemme hvilke ressurser som kreves. Forberedelse innebærer også å samle etterretning og holde seg oppdatert på nye trusler og teknikker.
Datainnsamling og analyse: Threat hunters samler inn og analyserer store mengder data fra ulike kilder, som nettverkslogger, systemlogger og endepunkter. Maskingenererte data behandles og korreleres for å identifisere mønstre eller avvik som kan indikere en potensiell trussel.
Søking etter kompromitteringsindikatorer (IoCs): Threat hunters søker aktivt etter kompromitteringsindikatorer (IoCs), som er bevis eller artefakter som antyder at et nettverk eller system har blitt brutt eller kompromittert. IoCs kan inkludere IP-adresser, domenenavn, fil-hasher eller atferdsmønstre assosiert med kjent ondsinnet aktivitet.
Atferdsanalyse: Threat hunters sammenligner observert atferd med grunnleggende aktivitet for å identifisere avvik eller mistenkelige mønstre. Atferdsanalyse bidrar til å identifisere avvik som kan indikere tilstedeværelsen av en trussel eller kompromittering.
Hypoteseutvikling og testing: Basert på de innsamlede og analyserte dataene utvikler threat hunters hypoteser om potensielle trusler eller kompromisser. Disse hypotesene testes deretter ved å samle ytterligere data eller utføre målrettede undersøkelser.
Hendelsesrespons og utbedring: Threat hunters arbeider tett med hendelsesrespons-teamene for å reagere raskt og effektivt på identifiserte trusler. De gir handlingsrettet etterretning og anbefalinger for å inneholde og redusere virkningen av en hendelse. Dette kan innebære å isolere berørte systemer, tette sårbarheter og forbedre sikkerhetskontroller.
Ved å aktivt søke etter og respondere på potensielle trusler, gir threat hunting organisasjoner en proaktiv og etterretningsdrevet tilnærming til cybersikkerhet.
Invester i et effektivt og robust threat hunting-program: Organisasjoner bør investere i å etablere et dedikert threat hunting-program for proaktivt å oppsøke potensielle trusler før de forårsaker betydelig skade. Dette programmet bør inkludere dyktige threat hunters, avanserte verktøy og ressurser for kontinuerlig overvåking og analyse.
Bruk avanserte sikkerhetsverktøy og -teknologier: Organisasjoner bør benytte seg av avanserte sikkerhetsverktøy og -teknologier som kan bidra til å oppdage subtile og sofistikerte trusler. Dette kan inkludere kunstig intelligens (AI)-drevet trusselfatsystemer, maskinlæringsalgoritmer, atferdsanalyse og SIEM (Security Information and Event Management)-løsninger.
Regelmessig trene og utdanne sikkerhetsteam: Det er avgjørende å regelmessig trene og utdanne sikkerhetsteam slik at de holder seg oppdatert på de nyeste threat hunting-teknikkene og metodene. Dette bidrar til å sikre at de har de nødvendige ferdighetene og kunnskapene for effektivt å oppdage, respondere på og redusere utviklende trusler.
Ved å følge disse forebyggingstipsene kan organisasjoner forbedre sin overordnede sikkerhetsstilling og ligge ett skritt foran potensielle trusler.
Relaterte termer
Indicators of Compromise (IoC): Indicators of Compromise (IoCs) er bevis eller artefakter som antyder at et nettverk eller system har blitt brutt eller kompromittert. Threat hunters søker aktivt etter IoCs for å identifisere potensielle trusler eller kompromisser.
Endpoint Detection and Response (EDR): Endpoint Detection and Response (EDR) er en sikkerhetsteknologi som overvåker og responderer på mistenkelige aktiviteter på endepunktenheter. Det gir sanntidsoversikt over endepunktsatferd og lar organisasjoner oppdage og respondere på potensielle trusler på endepunktsnivået. EDR-løsninger spiller ofte en kritisk rolle i threat hunting-operasjoner ved å gi verdifull telemetridata for analyse og undersøkelse.