En Uniform Resource Name (URN) er en unik identifikator som brukes for å identifisere ressurser uten noen implikasjon av posisjon eller tilgangsmetode. Det er en enkel, utvidbar og globalt unik identifikator for ressurser i et bestemt navnerom. URNs er en del av Uniform Resource Identifier (URI)-skjemaet og fungerer som en metode for å identifisere ressurser på en vedvarende og posisjonsuavhengig måte.
URNs brukes til å gi en permanent og posisjonsuavhengig måte å identifisere ressurser som bøker, patenter og webdokumenter. Mens URLs (Uniform Resource Locators) spesifiserer hvordan man får tilgang til ressurser, identifiserer URNs kun ressurser med et unikt navn. En URN består av en navneromsidentifikator og et unikt navn.
For eksempel kan URN-en for en bok se slik ut: "urn:isbn:0451450523", hvor "urn:isbn" er navneromsidentifikatoren og "0451450523" er det unike navnet. Denne URN-en lar boken bli unikt identifisert, uansett hvor den er lokalisert eller hvordan den aksesseres.
URNs forvaltes av forskjellige navngivningsmyndigheter og må være globalt unike for å unngå konflikter. Hvert navnerom har sine egne sett med regler og forskrifter for tildeling og håndtering av URNs. Disse navngivningsmyndighetene sikrer at hver tildelt URN er unik innen navnerommet og kan løses til den tilsvarende ressursen.
URNs har flere fordeler og anvendelser i ulike sammenhenger. Her er noen viktige bruksområder:
Langsiktig ressursidentifikasjon: URNs gir en vedvarende og posisjonsuavhengig måte å identifisere ressurser på. Dette er spesielt nyttig for ressurser som må refereres over lange perioder, som vitenskapelige artikler, digitale arkiver eller vitenskapelige data.
Ressursoppdagelse og søk: URNs kan brukes i sammenheng med annen metadata for å legge til rette for ressursoppdagelse og søk. Ved å tildele en URN til en ressurs, blir det lettere å finne og få tilgang til ressursen gjennom søkemotorer, kataloger eller andre oppdagelsesmekanismer.
Håndtering av digitale rettigheter: URNs kan brukes som unike identifikatorer for digitalt innhold, noe som gjør at rettighetsstyringssystemer kan kontrollere tilgangs- og bruksrettigheter. Dette er spesielt relevant i sammenhengen med opphavsrettsbeskyttelse og lisensiering.
Metadata interoperabilitet: URNs kan brukes for å sikre interoperabilitet mellom forskjellige systemer og metadata-standarder. Ved å tildele URNs til metadataelementer, blir det lettere å utveksle og koble metadata på tvers av forskjellige domener og systemer.
Sitering og referanse: URNs kan brukes til å sitere og referere ressurser i vitenskapelige publikasjoner, noe som sikrer nøyaktig og vedvarende identifikasjon av det siterte materialet. Dette forbedrer integriteten til vitenskapelig forskning og fremmer reproduserbarheten av eksperimenter og studier.
Ettersom URNs er enkle identifikatorer, er det ikke spesifikke sikkerhetstrusler knyttet til dem. Men organisasjoner som bruker URNs til ressursidentifikasjon bør sikre at riktige tilgangskontroller og sikkerhetstiltak er på plass for å beskytte ressursene som URNs refererer til. Dette inkluderer implementering av autentiseringsmekanismer, sikker lagring og riktig brukeradgangsstyring.
Det er også viktig å merke seg at URNs i seg selv ikke er utformet for å direkte adressere sikkerhetsproblemer. De fungerer primært som vedvarende identifikatorer og er avhengige av andre sikkerhetsmekanismer, som sikre overføringsprotokoller eller kryptering, for å sikre konfidensialitet, integritet, og tilgjengelighet av ressursene de identifiserer.