Deling av ressurser på tvers av opprinnelse (CORS)
Definisjon av Cross-Origin Resource Sharing (CORS)
Cross-Origin Resource Sharing (CORS) er en viktig sikkerhetsfunksjon implementert av nettlesere for å kontrollere tilgangen til ressurser mellom ulike webapplikasjoner på forskjellige domener. Det etablerer en mekanisme for nettleseren til å avgjøre om en webapplikasjon har adgang til å få tilgang til ressurser fra en annen opprinnelse. Dette sikkerhetskonseptet har som mål å forhindre potensielt skadelige interaksjoner mellom opprinnelser, samtidig som det tillater legitime forespørsler mellom opprinnelser.
Same-Origin Policy, som er et grunnleggende sikkerhetstiltak, forhindrer websider fra å sende forespørsler til en annen opprinnelse for sensitiv data. CORS tilbyr imidlertid en mer fleksibel tilnærming ved å spesifisere hvilke webapplikasjoner som har lov til å få tilgang til ressurser på tvers av domener. Det legger til et ekstra lag av sikkerhet og kontroll for å beskytte mot uautorisert tilgang, samtidig som det legger til rette for legitim kommunikasjon mellom opprinnelser.
Hvordan CORS fungerer
Når en webside sender en forespørsel om en ressurs på et annet domene, sjekker nettleseren om måldomenet har de riktige CORS-policyene på plass. Policyene består av spesifikke HTTP-overskrifter som angir hvilke opprinnelser som har tillatelse til å få tilgang til ressursene. Disse overskriftene er inkludert i svaret fra serveren til nettleseren.
Hvis svaret inneholder de nødvendige CORS-overskriftene og policyen tillater forespørselen, tillater nettleseren interaksjonen mellom opprinnelser, og svaret returneres til den forespørrende websiden. Dette gjør det mulig for webapplikasjonen å få tilgang til de forespurte ressursene fra en annen opprinnelse sømløst.
På den annen side, hvis svaret ikke inkluderer de nødvendige CORS-overskriftene, eller hvis policyen ikke tillater forespørselen, blokkerer nettleseren interaksjonen. Dette forhindrer uautorisert tilgang til ressurser og beskytter mot potensielle sikkerhetsrisikoer.
Forebyggingstips
For å sikre sikker og kontrollert deling av ressurser mellom opprinnelser, bør webutviklere følge disse beste praksisene:
Implementere riktige CORS-policyer: Webutviklere bør konfigurere serverne sine til å inkludere de riktige CORS-overskriftene i svaret. Disse overskriftene angir hvilke opprinnelser som har tillatelse til å få tilgang til ressursene. Ved å korrekt sette CORS-policyene kan utviklere sikre at kun autoriserte webapplikasjoner kan sende forespørsler på tvers av opprinnelser.
Begrense tilgang: Det er avgjørende å begrense tilgangen til ressurser på serveren ved kun å tillate spesifikke opprinnelser. Ved å tillate tilgang kun fra betrodde opprinnelser kan webutviklere forhindre uautoriserte forespørsler mellom opprinnelser og uautorisert tilgang til sensitiv informasjon.
Bruk legitimasjon med måte: Det anbefales å bruke legitimasjon, som informasjonskapsler eller HTTP-autentiseringsinformasjon, med måte i forespørsler mellom opprinnelser. Hvis webapplikasjonen ikke krever disse legitimasjonene for forespørselen, anbefales det å unngå å inkludere dem. Dette reduserer risikoen for å eksponere sensitiv informasjon for uautoriserte enheter.
Ved å følge disse forebyggingstipsene kan webutviklere sikre en sikker implementering av CORS og beskytte sine webapplikasjoner mot potensielle sikkerhetstrusler.
Relaterte begreper
Same-Origin Policy: Same-Origin Policy er et sikkerhetstiltak som forhindrer websider fra å sende forespørsler til en annen opprinnelse for sensitiv data. Det forbedrer sikkerheten til webapplikasjoner ved å begrense deling av ressurser mellom opprinnelser.
Cross-Site Scripting (XSS): Cross-Site Scripting er en type sikkerhetssårbarhet der angripere injiserer skadelige skript i websider. Disse skriptene kan kjøres i nettleserne til andre brukere som besøker de berørte websidene, og kan potensielt utnytte tilliten en webapplikasjon har til en spesifikk bruker.
Cross-Site Request Forgery (CSRF): Cross-Site Request Forgery er et angrep der en skadelig nettside tvinger en brukers nettleser til å sende uautoriserte forespørsler til en webapplikasjon som brukeren allerede er godkjent med. Dette angrepet utnytter brukerens tillit og autorisasjon med den målrettede webapplikasjonen.