Lateral movement, i konteksten av cybersikkerhet, refererer til teknikken som brukes av cyberangripere for å bevege seg fra ett kompromittert system til et annet innenfor et nettverk, slik at de kan utforske og få tilgang til sensitiv data, systemer eller ressurser. Det er et avgjørende steg for angripere for å oppnå sine mål når de har fått innledende tilgang til et nettverk.
Angripere bruker ulike metoder og strategier for å bevege seg lateralt innenfor et nettverk, nedenfor er noen vanlige teknikker:
Utnytte Uoppdaterte Sårbarheter: Angripere utnytter sikkerhetssårbarheter i programvare eller operativsystemer som ikke er oppdatert med de nyeste sikkerhetsoppdateringene. De drar nytte av disse svakhetene for å få tilgang til flere systemer innenfor nettverket.
Stjålne Legitimasjon: Angripere kan bruke stjålne eller kompromitterte legitimasjon, som brukernavn og passord, for å bevege seg mellom systemer. Dette kan skje når individer gjenbruker passord på tvers av ulike kontoer eller blir offer for phishing-angrep.
Pålitelige Verktøy og Applikasjoner: Angripere kan utnytte legitime verktøy og applikasjoner som allerede er til stede i det kompromitterte nettverket for å utføre sin lateral movement. Ved å utnytte disse pålitelige verktøyene kan de bevege seg uoppdaget og gli inn i den legitime nettverkstrafikken.
Målet med lateral movement er å få kontroll over flere systemer innenfor nettverket. Ved å kompromittere flere systemer øker angriperne sjansen for å finne verdifulle ressurser eller opprettholde kontroll selv om deres opprinnelige inngangspunkt blir oppdaget og fikset.
For å beskytte mot lateral movement og minimere virkningen av et potensielt cyberangrep, bør følgende forebyggende tiltak implementeres:
Nettverkssegmentering: Nettverkssegmentering innebærer å dele opp et nettverk i mindre subnett, kjent som segmenter. Hvert segment har sine egne sikkerhetskontroller og begrenset tilgang, noe som gjør det mer utfordrende for angripere å bevege seg fritt innenfor nettverket. Ved å implementere en sterk nettverkssegmenteringsstrategi kan organisasjoner begrense potensiell skade forårsaket av lateral movement.
Nettverkstrafikkovervåking: Jevnlig overvåking og revisjon av nettverkstrafikk er essensielt for å identifisere uvanlig eller uautorisert lateral movement. Ved å analysere nettverkslogger og bruke avanserte deteksjonsteknikker kan sikkerhetsteam oppdage og reagere på potensielle trusler i tide.
Brukeraktivitetsovervåking: Overvåking av brukeraktivitet, spesielt privilegerte kontoer, er avgjørende for å oppdage mistenkelig oppførsel som kan indikere lateral movement. Implementering av verktøy for brukeradferdsanalyse og etablering av grunnlagsadferd kan hjelpe sikkerhetsteam med å identifisere og reagere på mistenkelig aktivitet.
Prinsippet om Det Minimal Nødvendige Privilegium: Å håndheve prinsippet om det minimal nødvendige privilegium sikrer at brukere og systemer kun har de nødvendige tillatelsene til å utføre sine spesifikke funksjoner. Ved å begrense rettigheter til det som er nødvendig, kan organisasjoner minimere den potensielle virkningen av lateral movement hvis en bruker eller et system blir kompromittert.
Lateral movement er en teknikk ofte brukt av avanserte vedvarende trussel (APT) grupper og andre sofistikerte angripere. Nedenfor er to bemerkelsesverdige reelle eksempler på lateral movement i cyberangrep:
The Target Data Breach (2013): I et av de største datainnbruddene i historien fikk angripere tilgang til Targets nettverk gjennom en tredjepartsleverandør. Når de var inne i nettverket, beveget de seg lateralt ved å kompromittere flere systemer. Denne lateral movement tillot angriperne å få tilgang til Targets betalingsterminaler og stjele kredittkortinformasjon fra millioner av kunder.
NotPetya Ransomware Angrep (2017): NotPetya ransomware angrep målrettet organisasjoner globalt, primært i Ukraina. Etter den første infeksjonen brukte skadelig programvare en kombinasjon av lateral movement teknikker for å spre seg gjennom nettverk. Den utnyttet sårbarheter, som EternalBlue-eksploit, og brukte stjålne legitimasjoner for å bevege seg fra ett system til et annet. Angrepet forårsaket omfattende forstyrrelser og økonomisk skade for mange organisasjoner.
Disse reelle eksemplene fremhever betydningen av lateral movement som et kritisk steg i cyberangrep og behovet for robuste forebyggings- og deteksjonstiltak.
Lateral movement er en teknikk brukt av cyberangripere for å bevege seg innenfor et nettverk og få tilgang til verdifull data, systemer og ressurser. Ved å forstå metodene som brukes for lateral movement og implementere forebyggende tiltak kan organisasjoner forbedre sin samlede cybersikkerhetsposisjon og minimere risikoen for uautorisert tilgang og datainnbrudd. Nettverkssegmentering, overvåking av nettverks- og brukeraktivitet, og det minimal nødvendige privilegium er viktige komponenter i bekjempelsen av lateral movement og reduksjonen av dets potensielle virkning.