En HTTP-header, i konteksten av webkommunikasjon, er et sett med metadata som sendes med en Hypertext Transfer Protocol (HTTP)-forespørsel eller -respons. Den består av et navne-verdi-par som gir essensiell informasjon om klienten, serveren, innholdsorganet eller forespørselen/responsen selv.
HTTP-headere spiller en avgjørende rolle i å legge til rette for kommunikasjon mellom klienter (f.eks. nettlesere) og servere. De er inkludert i både HTTP-forespørsler og -responser for å utveksle informasjon og kontrollere ulike aspekter av kommunikasjonsprosessen. Her er to typer HTTP-headere:
Forespørselsheader: Når en klient sender en HTTP-forespørsel til en server, inkluderes en HTTP-header som inneholder informasjon som typen nettleser, typen data den kan akseptere, typen innhold den sender, og mer. Dette gjør det mulig for serveren å forstå klientens evner og preferanser og svare deretter. Noen vanlige forespørselsheadere inkluderer:
User-Agent: Denne headeren gir informasjon om klientens programvare, operativsystem og nettlesertype, noe som hjelper serveren med å optimalisere svaret for den spesifikke klienten.
Accept: Accept-headeren angir mediatyper som klienten kan forstå. For eksempel indikerer den om klienten kan akseptere JSON, XML eller andre formater.
Content-Type: Når klienten sender data til serveren, spesifiserer Content-Type-headeren mediatypen til dataene som sendes. For eksempel indikerer den om dataene er i form av JSON, XML eller ren tekst.
Responsheader: Når en server mottar en HTTP-forespørsel, svarer den med en HTTP-header som gir detaljer om serveren, dataene som sendes, typen webserver, cache-kontroll og annen relevant informasjon. Noen vanlige responsheadere inkluderer:
Server: Server-headeren spesifiserer webserverprogramvaren som kjører på serveren, som Apache eller Nginx.
Content-Length: Denne headeren indikerer lengden på responsorganet i bytes. Det hjelper klienten å vite hvor mye data som kan forventes.
Cache-Control: Cache-Control-headeren spesifiserer cache-direktiver som klienten og mellomliggende cache skal følge. Den kan kontrollere cache-atferd for å optimalisere ytelse og redusere nettverkstrafikk.
Content-Encoding: Når en server komprimerer responsorganet før det sendes til klienten, spesifiserer Content-Encoding-headeren komprimeringsalgoritmen som brukes, for eksempel gzip eller deflate.
HTTP-headere kan også bidra til å sikre sikkerheten og integriteten av webkommunikasjon. Her er noen forebyggingstips å vurdere:
Sikre sikker konfigurasjon: Konfigurer HTTP-headere riktig for å forhindre vanlige angrep, som cross-site scripting (XSS) og clickjacking. For eksempel kan implementering av strenge Content Security Policy (CSP)-headere begrense hvilke typer innhold nettlesere kan laste fra et nettsted.
Bruk sikkerhetsheadere: Implementer sikkerhetsheadere som Content Security Policy (CSP) og HTTP Strict Transport Security (HSTS) for å forbedre sikkerheten og beskytte mot vanlige web-sårbarheter. Content Security Policy (CSP) lar nettsideadministratorer spesifisere innholdskilder, og dermed redusere risikoen for kodeinjiseringsangrep. HTTP Strict Transport Security (HSTS) tvinger nettlesere til å bruke HTTPS, noe som bidrar til å beskytte mot man-in-the-middle-angrep.
Oppdater serverprogramvare regelmessig: Å holde serverprogramvaren oppdatert er avgjørende for å dra nytte av de nyeste sikkerhetsfunksjonene og forbedringene relatert til HTTP-headere. Programvareoppdateringer inkluderer ofte sikkerhetsoppdateringer for sårbarheter, og sikrer et mer sikkert nettmiljø.
For å bedre forstå rollen til HTTP-headere i webkommunikasjon, vurder følgende eksempel:
Anta at en bruker bruker en nettleser for å få tilgang til et bestemt nettsted. Når brukeren klikker på en lenke eller skriver inn en URL, sender nettleseren en HTTP-forespørsel til serveren som er vert for nettstedet. Denne forespørselen inkluderer en HTTP-header som inneholder informasjon om brukerens nettlesertype, ønsket innholdstype, og annen relevant informasjon.
Serveren mottar HTTP-forespørselen og behandler den. Den sender deretter tilbake en HTTP-respons med en HTTP-header som inneholder detaljer om serveren, typen data som sendes, serverens cache-preferanser, og mer.
Ved å utveksle disse HTTP-headerne kan klienten og serveren kommunisere effektivt og sikre at det forespurte innholdet leveres, behandles og vises korrekt i brukerens nettleser.
Content Security Policy (CSP): En sikkerhetsstandard som bidrar til å forhindre cross-site scripting (XSS) og andre kodeinjiseringsangrep ved å la nettsideadministratorer spesifisere innholdskilder.
HTTP Strict Transport Security (HSTS): En sikkerhetsmekanisme som bidrar til å beskytte nettsteder mot man-in-the-middle-angrep ved å tvinge nettlesere til å bruke HTTPS.