Paritetskontroll er en metode som brukes for å oppdage feil i datatransmisjon. Det innebærer å legge til en ekstra bit til en binær kode for å sikre at det totale antallet ett-tall i sekvensen alltid er oddetall (eller partall, avhengig av hvilken type paritet som brukes). Hvis antallet ett-tall i de overførte dataene ikke samsvarer med forventet paritet, antas det at en feil har oppstått under overføringen.
Paritetskontroll er en enkel feildeteksjonsteknikk som ofte brukes i datatransmisjonsprotokoller for å sikre dataintegritet. Det fungerer ved å legge til en ekstra bit, kjent som paritetsbiten, til en binær kode. Paritetsbiten beregnes basert på antallet ett-tall i den binære sekvensen.
Når dataene overføres, legges paritetsbiten til den binære sekvensen for å sikre at det totale antallet ett-tall oppfyller den valgte paritetstypen. For eksempel, hvis partallsparitet brukes, settes paritetsbiten til 0 hvis det totale antallet ett-tall i sekvensen (inkludert paritetsbiten) allerede er partall. Hvis det totale antallet ett-tall er oddetall, settes paritetsbiten til 1 for å gjøre det totale antallet ett-tall partall.
Ved mottak av dataene, beregner mottakeren pariteten på nytt ved å telle antallet ett-tall i den mottatte sekvensen, inkludert paritetsbiten. Mottakeren sjekker deretter om den beregnede pariteten samsvarer med den overførte paritetsbiten. Hvis det er et misforhold, markerer mottakeren en feil, noe som indikerer at en feil har oppstått under overføringen.
Ved å implementere paritetskontroll i datatransmisjonsprotokoller, kan dataintegritet sikres i en viss grad. Det er imidlertid viktig å merke seg at paritetskontroll bare oppdager feil og ikke gir noen midler for feilkorrigering. Hvis en feil oppdages, kan mottakeren be om ny overføring av dataene eller ta korrigerende tiltak basert på den spesifikke protokollen som brukes.
Relaterte begreper