En hendelsesresponsplan er et strukturert og koordinert sett med protokoller som en organisasjon følger for å effektivt svare på og håndtere sikkerhetshendelser. Den er utformet for å oppdage, begrense, utrydde og gjenopprette fra hendelser som cyberangrep, datainnbrudd, systeminntrengninger, eller enhver uautorisert tilgang som kan kompromittere integriteten, tilgjengeligheten eller konfidensialiteten til en organisasjons informasjonssystemer og data.
Hendelsesresponsplaner gir et rammeverk for organisasjoner til å respondere raskt og effektivt på sikkerhetshendelser, minimere innvirkning og redusere nedetid. De beskriver rollene, ansvarsområdene og handlingene som skal tas av personell, inkludert IT-profesjonelle, sikkerhetsteam, ledelse og eksterne interessenter, under hver fase av hendelsesresponsens livssyklus.
Forberedelse: Denne fasen involverer utvikling og dokumentasjon av en omfattende hendelsesresponsplan tilpasset organisasjonens spesifikke behov og infrastruktur. Den inkluderer definering av hendelsesresponsteamet, deres roller og ansvar, og kommunikasjonskanalene for rapportering og eskalering. Organisasjoner bør også etablere relasjoner med eksterne ressurser, som rettshåndhevelse eller hendelsesresponsleverandører, for potensiell samarbeid under en hendelse.
Deteksjon og analyse: Hendelsesresponsplanen bør detaljere prosedyrer og verktøy for raskt å oppdage sikkerhetshendelser. Dette kan innebære bruk av Security Information and Event Management (SIEM)-systemer, inntrengningsdeteksjonssystemer (IDS), eller sanntids overvåking av nettverk- og systemlogger. Når en hendelse er oppdaget, er det kritisk å vurdere innvirkning, omfang og alvorlighetsgrad, noe som informerer påfølgende handlinger og beslutninger.
Inneslutning og utryddelse: Når en hendelse er bekreftet, bør planen skissere trinnene for å begrense hendelsens spredning, minimere ytterligere skade eller kompromiss, og utrydde trusselen fra de berørte systemene. Dette kan involvere isolering av berørte systemer, deaktivering av kompromitterte kontoer, blokkering av ondsinnede IP-adresser, eller implementering av sikkerhetsoppdateringer.
Gjenoppretting: Gjenopprettingsfasen fokuserer på å gjenopprette berørte systemer, tjenester, og data til en sikker tilstand og gjenoppta normal drift. Hendelsesresponsplanen bør inkludere prosedyrer for datagjenoppretting, systemrebygging, sårbarhetsvurderinger, og anvende lærdom fra hendelsen.
Etterhendelsesanalyse: Etter at hendelsen er løst, er det viktig å gjennomføre en grundig analyse av hendelsesresponstiltakene for å identifisere forbedringsområder. Dette kan innebære evaluering av effektiviteten til hendelsesresponsplanen, vurdering av tidsrammen og effektiviteten av responsaksjonene, og identifisering av eventuelle hull eller svakheter som må adresseres. Funnene fra analysen bør brukes til kontinuerlig å oppdatere og forbedre hendelsesresponsplanen.
Opprette et dedikert hendelsesresponsteam: Organisasjoner bør etablere et team av individer med definerte roller og ansvar for å håndtere sikkerhetshendelser. Dette teamet bør ha nødvendig ekspertise og opplæring for effektivt å respondere på hendelser raskt.
Teste og oppdatere planen regelmessig: En hendelsesresponsplan bør gjennomgås, testes og oppdateres jevnlig for å sikre dens effektivitet mot utviklede trusler. Bordøvelser, simuleringer, og hendelsesresponsøvelser kan bidra til å identifisere eventuelle hull eller mangler som må adresseres.
Gi opplærings- og bevissthetsprogrammer: Det er viktig å utdanne ansatte om deres roller og ansvar i hendelsesprosessen. Regelmessige opplæringsøkter og bevissthetsprogrammer kan hjelpe ansatte med å gjenkjenne potensielle sikkerhetshendelser, rapportere dem raskt, og følge riktige hendelsesresponsprosedyrer.
Her er en eksempeloversikt for en hendelsesresponsplan, som illustrerer de forskjellige fasene og elementene i en godt strukturert plan:
Introduksjon: Gir en oversikt over hendelsesresponsplanen, dens hensikt, omfang, og målsetninger.
Roller og ansvar: Definerer rollene og ansvaret til medlemmene i hendelsesresponsteamet, inkludert hendelsesresponskoordinator, tekniske eksperter, kommunikasjonsansvarlige, og ledelsesrepresentanter.
Kommunikasjon: Skisserer kommunikasjonskanalene som skal brukes under en hendelse, både internt og eksternt, for å sikre effektiv og rettidig utveksling av informasjon.
Forberedelse: Beskriver nødvendige trinn for å forberede seg på hendelser, som etablering av hendelsesresponsteam, opprettelse av en kontaktliste, og dokumentasjon av organisasjonens eiendeler, nettverk, og kritiske systemer.
Deteksjon og analyse: Detaljerer metodene og verktøyene for å oppdage, analysere og vurdere sikkerhetshendelser, inkludert bruk av inntrengningsdeteksjonssystemer, logganalyse, og trusselintelligensstrømmer.
Inneslutning og utryddelse: Spesifiserer handlingene som skal tas for å begrense og mildne hendelsen, som å isolere berørte systemer, endre passord, anvende oppdateringer, eller koble fra nettverket.
Gjenoppretting: Skisserer prosedyrer for å gjenopprette systemer, tjenester, og data til en sikker tilstand. Dette kan involvere datagjenopprettinger, systemrebygging, sårbarhetsvurderinger, og testing for gjenværende trusler.
Etterhendelsesanalyse: Beskriver prosessen med å gjennomgå og analysere hendelsesresponstiltakene, dokumentere lærdom, og oppdatere hendelsesresponsplanen deretter.
Referanser og vedlegg: Inkluderer referanser til relevante policyer, prosedyrer og eksterne ressurser, som kontaktinformasjon for rettshåndhevende myndigheter, hendelsesresponsleverandører, eller juridisk rådgiver.
Threat Intelligence: Informasjon om potensielle eller gjeldende angrep som kan hjelpe organisasjoner med å forberede seg på, respondere på, og forhindre sikkerhetshendelser.
Security Information and Event Management (SIEM): Teknologi som gir sanntidsanalyse av sikkerhetsvarsler generert av nettverksmaskinvare og applikasjoner.