Digital bevaring refererer til prosesser og strategier som brukes for å sikre at digital informasjon forblir tilgjengelig og brukbar over lange tidsperioder. Det innebærer å beskytte integriteten, autentisiteten og brukbarheten til digitale data, dokumenter, bilder og multimedieinnhold. Digital bevaring er avgjørende for langvarig tilgjengelighet og tilgjengelighet av digitalt innhold, slik at det kan nås av fremtidige generasjoner, forskere og andre brukere.
En viktig del av digital bevaring er å sørge for at digitalt innhold lagres i åpne, ikke-proprietære filformater. Åpne formater er filformater som ikke er bundet til spesifikk programvare eller maskinvare og kan nås og leses av et bredt spekter av programvareverktøy og plattformer. Lagring av digitalt innhold i åpne formater reduserer risikoen for foreldelse og sikrer at innholdet kan nås i fremtiden. Eksempler på åpne filformater inkluderer PDF/A for dokumenter, PNG for bilder og FLAC for lyd.
Metadata spiller en avgjørende rolle i digital bevaring. Det refererer til den beskrivende informasjonen som er knyttet til digitale objekter og hjelper til med deres identifikasjon, administrasjon og bevaring. Metadata gir viktig kontekstuell informasjon om digitalt innhold, slik som opprettelsesdato, forfatter, emne og opphavsrettsinformasjon. Denne metadataen hjelper med å organisere og hente digitalt innhold og bidrar til dets langvarige bevaring.
En annen viktig del av digital bevaring er å implementere robuste sikkerhetskopistrategier og sikre lagringsmetoder. Dette sikrer at digitalt innhold er beskyttet mot datatap forårsaket av maskinvarefeil, cyberangrep, naturkatastrofer eller andre trusler. Regelmessige sikkerhetskopier av digitalt innhold bør utføres, og flere kopier bør lagres på forskjellige steder for å minimere risikoen for datatap. Bruken av redundante lagringsteknologier, som RAID-systemer eller skylagring, kan gi ekstra beskyttelse mot datatap.
Digital bevaring innebærer også periodisk overføring av digitalt innhold til nye lagringsteknologier for å forhindre datanedbrytning og foreldelse. Denne prosessen er kjent som migrasjon. Ettersom teknologi utvikler seg og lagringsformater blir foreldet, sørger migrasjon av digitalt innhold til nye formater og plattformer for dets langsiktige tilgjengelighet. Migrasjon kan innebære konvertering av filer til nye filformater, oppdatering av metadata og overføring av innhold til nye lagringsmedier.
Digital bevaring omfatter også implementering av tiltak for å administrere tilgang til og bruk av digitalt innhold. Dette inkluderer implementering av Digital Rights Management (DRM) teknologier og policyer for å beskytte integriteten og tilgjengeligheten av digitalt innhold. DRM sikrer at kun autoriserte brukere kan få tilgang til og bruke innholdet samtidig som det bevares på lang sikt. DRM-teknologier kan inkludere kryptering, tilgangskontroller og digitale vannmerker.
For å sikre vellykket bevaring av digitalt innhold, bør organisasjoner og individer følge visse beste praksiser:
Implementer en omfattende strategi for digital bevaring: Dette inkluderer utvikling av en langsiktig plan for å bevare digitalt innhold, definere bevaringsmål og -målsettinger, og allokering av ressurser for bevaringsaktiviteter.
Bruk åpne, ikke-proprietære filformater: Lagring av digitalt innhold i åpne formater reduserer risikoen for foreldelse og sikrer langvarig tilgang. Velg filformater som er bredt støttet og dokumentert.
Etabler robuste sikkerhetskopierings- og lagringspraksiser: Utfør regelmessig sikkerhetskopiering av digitalt innhold og lagre kopier i sikre og geografisk diverse lokasjoner for å beskytte mot datatap.
Vedlikehold og oppdater metadata: Metadata bør regelmessig gjennomgås og oppdateres for å sikre at de nøyaktig beskriver de digitale objektene og gir nødvendig kontekstuell informasjon for bevaring og gjenfinning.
Vurder jevnlig tilstanden til digitale materialer: Overvåking av tilstanden til digitale materialer hjelper med å identifisere potensielle risikoer og utløser behovet for migrasjon til nye lagringsplattformer eller formater.
Digital bevaring er en kritisk prosess for å sikre langvarig tilgjengelighet og brukbarhet av digitalt innhold. Ved å følge beste praksis og implementere strategier som bruk av åpne filformater, administrasjon av metadata, regelmessig sikkerhetskopiering, og planlegging for migrasjon, kan organisasjoner og individer bevare digitalt innhold for fremtidige generasjoner. Med den raske utviklingen av teknologi, fortsetter digital bevaring å utvikle seg, og det er viktig å holde seg oppdatert med de nyeste standardene og praksisene for effektivt å bevare digital informasjon.